Radio Kvinesdal

Siden i fjor høst er alle landets kirker blitt inspisert. Hver fjerde kirke har ikke lynvernanlegg i det hele tatt, mens andre har mangelfulle anlegg.

De mest utsatte kirkene ligger i Agder, Telemark og på Østlandet. I 2005-2006 og 2009-2010 har alle lynvernanleggene i kirkene blitt kontrollert. I tillegg har 40 kirker fått statlige midler til nye lynvernanlegg.

Konsulentselskapet ÅF har vært teknisk sparringpartner for KA.

– De elektriske anleggene i norske kirker gir i seg selv grunn til bekymring. Anleggene er ofte ikke dimensjonert for moderne bruk og er derfor ekstra utsatt for overspenning, sier senioringeniør Geir Berge i ÅFs elektrodivisjon.

Han forteller at termofotografering har avdekket feil i mange elektriske tavler.

– For bygninger som treffes direkte av lyn kan det lede til brann, men overspenning kan ødelegge elektrisk utstyr og i sin tur kan føre til brann lenge etter at tordenværet har passert.

Det er de kirkelige fellesrådene ved Kirkevergen som har ansvaret for å følge opp med tiltak når det avdekkes feil og mangler ved kirkene.

I høst vil rapporten om brannsikring av alle norske kirker bli presentert og oversendt kommunene.

– Dette er den grundigste kontrollen av norske kirker som noen sinne er gjennomført, sier Ingrid Staurheim i KA.

Selv om tre av fire kirker har lynvernanlegg, er det bare 22 prosent som har den beste formen for lynsikring, et Faraday-anlegg.

– Det er et maskenett som monteres på utsiden av kirken og fungerer som et beskyttende bur, med flere nedledere til jord, sier Geir Berge i ÅF.

De fleste kirker har kun en oppfangerstang med en nedleder til jord.

– Slike konstruksjoner er enkle og gir bare begrenset beskyttelse av kirkebygg, sier han..

– Av alle hannkyllinger som klekkes, er det bare noen promille som får vokse opp og bli avlshaner. Så man kan godt snakke om å trekke det store vinnerloddet, sier Bernt Snapa, daglig leder for Nortura Samvirkekylling.

De fleste kyllinger kommer fra en avlslinje der hønenes egenskaper som eggleggere er det viktigste. Her er guttenes overlevelsesprosent null. Alle hannkyllingene blir filet.

– Fra den andre slektslinja får vi flotte haner, så her er det jentene som går automatisk til slakt. Men antall individer er mye lavere i denne grenen av slektstreet, for det trengs bare en eneste hane for å befrukte ti høner, sier Snapa.

En slaktekylling blir vanligvis knapt fem uker. De som får vokse opp til haner får leve et aktivt og utsvevende liv til de blir mellom 58 og 60 uker gamle.

– Playboy-livet begynner når de er 18 uker og flyttes fra bonden til en produsent av rugeegg. Da er de for lengst blitt store og hvite og har fått kam på hodet, sier Snapa.

De unge hanene flyttes alltid på en fredag og tilbringer en guttehelg alene før damene ankommer.

– Det er for at hanene skal bli vant til nye omgivelser og lære seg å finne vann og fôr. Vi passer godt på dem, for det er jo avgjørende at de funker bra, sier rugeeggprodusent Eivind Bogsti på Rudshøgda.

Han har nettopp fått nytt innsett av 7500 høner og 670 kåte haner som nå får feste det de orker i et lokale på 1500 kvadratmeter.

– Foreløpig ser det veldig bra ut. Hanene gjør jobben sin og hønene virker fornøyd, sier Bogsti.

I løpet av de neste 42 ukene kommer hønene hans til å legge rundt 1,2 millioner egg. Klekkeprosenten ligger på om lag 80, som betyr at det vil klekkes i underkant av en million nye kyllinger.

Bogsti ser fort hvilke haner som er mest på hugget.

– Det synes godt på dem. En hane som jobber bra blir pjuskete i fjæra og kan se ut som en fillefrans. Det tar på å være playboy, sier han.

Høner og haner går fritt i kollektivet sitt hele levetiden, men de får forskjellig fôr.

– Troa med hønefôr har så smale sperrer at hanene ikke kommer til på grunn av kammen. Og hanefôret er plassert så høyt at de atskillig mindre hønene ikke rekker opp til det, sier Eivind Bogsti.

– Forslaget er merkelig fordi det vil ramme så skjevt. De mest sukkerholdige matvarene, som kjeks og sjokoladepålegg, vil slippe med 14 prosent moms hvis Senterpartiet får det som det vil, sier direktør Petter Nome i Bryggeri- og Drikkevareforeningen.

Han viser til at en kilo syltetøy ofte inneholder 500- 600 gram sukker, mens en liter Coca-Cola til sammenligning inneholder 108 gram sukker.

– Kjeks, syltetøy og andre sukkerbomber som iskrem og yoghurt skal skånes for avgiftsøkning, og det henger ikke på greip, sier Nome.

Forslaget er lansert av Senterpartiets finanspolitiske talsmann, Per Olaf Lundteigen, for å bidra til et sunnere kosthold.

Nome peker på at forbruket av sukkerholdig brus har sunket siden 1998.

– I perioden 1997-2007 ble det redusert med hele 25 prosent. Sukkerholdig brus og leskedrikker står nå for kun fire prosent av nordmenns samlede kaloriinntak, sier han.

Siden år 2000 har vårt gjennomsnittlige årlige inntak av sukker sunket fra 43 til 33 kilo.

250 arbeidsplasser forsvant da avgiftene på alkoholfrie drikkevarer økte med 62 prosent i fjor. Nå frykter bransjen at enda flere arbeidsplasser vil gå tapt hvis Senterpartiet får gehør for sitt forslag om økt moms.

– De store, som Ringnes og Coca-Cola, vil klare seg. De som rammes hardest er små og mellomstore bedrifter som Oskar Sylte i Molde, Berentsens Brygghus i Egersund, Telemark Kildevann i Fyresdal, Roma Mineralvannfabrikk på Lillestrøm, og Mack i Tromsø.

I tillegg til at flere brusprodusenter har måttet kvitte seg med ansatte etter forrige avgiftsøkning, har Volda Mineralvatn gått konkurs.

Finansdepartementet har varslet at det ikke vil komme nye avgifter på drikkevarer før EU har utarbeidet en merkeordning som gjør det mulig å legge avgift på alt sukker, uansett hva slags produkt det finnes i.

– En slik avgift vil gi mening, først og fremst fordi produsentene vil ha et sterkt motiv for å redusere sukkermengden i mat og drikke, sier Petter Nome.

Han viser til kostholdseksperter som slår fast at den kraftige reduksjonen i sukkerinntaket i Norge siste 10 år i hovedsak skyldes at vi drikker mindre brus med sukker.

– Samtidig er 42 prosent av sukkeret vi i dag får i oss gjennom mat og drikke avgiftsfritt, og det skal heller ikke omfattes av Lundteigens forslag til momsøkning. Jeg håper SPs regjeringspartnere i AP og SV ser det meningsløse i dette forslaget, sier Petter Nome.

LO, gjennom Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund, støtter Bryggeri- og Drikkevareforeningen i denne saken.