Radio Kvinesdal

Det var for to uker siden at en mann ble funnet livløs i bassenget i Ueneshallen. Gûrgen, som altså er lege ved Flekkefjord sykehus, var tilfeldigvis tilstede i svømmehallen. Det var også en kollega av legen. En startet livreddende førstehjelp, men oppdaget at Ueneshallen ikke hadde hverken hjelpemidler for ventilering, oksygen eller hjertestarter.

En frykter at liv kan gå tapt på grunn av det manglende førstehjelputstyret. Årlig har hallen 150 000 brukere.

Thomas Olsson, som er leder for flekkefjord kommunes tjenester innen idrett og nærmiljø, tar selvkritikk og lover skikkelig gjennomgang av utstyr og rutiner i Ueneshallen. Han inviterer Gurgen til å være med i prosessen.

Mange voksne holder seg langt unna skisporet fordi erfaringene fra barndommen ikke ga mersmak.

- Det er synd hvis muligheten til flotte skiopplevelser senere i livet blir spolert på grunn av en dårlig start. Voksne bør huske på at det først og fremst er voksne som er syns det er morsomt med skiturer, sier Bjørn Leren i Gresvig, som står bak Intersport og G-Sport. 

Barn er mer opptatt av pausene.

- Det bør helst skje noe morsomt underveis for å holde interessen oppe. Ta med pølser og tenn opp et bål. Ha med akebrett eller snøbrett, lag akebakke, konkurranser og annet artig, lyder rådene fra Leren.

Han anbefaler å begrense skiturene til cirka tre kilometer for fem-åringen og fem kilometer for sjuåringen. Under fem år er det først og fremst skilek som gjelder.

I veien

Og nettopp leken står i høysetet hos landets skiskoler.

- Lek og moro er den beste måten å få barn til å bli fortrolige med å ha ski på beina, sier Kari Mette Østrem, som har arrangert skiskoler for Skiforeningen i snart tjue år. Der brukes det for eksempel tennisballer som ungene triller foran seg i sporet.

God balanse er viktig for å trives på ski.

- Ikke utstyr de minste med staver i opplæringen. De er bare i veien når man leker på ski. Når barn skal lære seg å legge trykket på skien det skal sparkes fra med, lener de seg heller på staven. Resultatet er at skien glipper og ungen faller. Og det er ikke noe gøy, sier Østrem.  

Når teknikken begynner å sitte og man skal gå turer, trenger man selvsagt staver.

Bamser og mye smøring

De voksne må ikke hjelpe til for mye.

- Barn skal ikke leies i skisporet. Balansepunktet er noe de må lære å finne selv, og leiehjelp utsetter den læringen. Hvis barnet trenger å holde i noe, er en bamse vel så effektiv. Da blir det enda viktigere å holde seg på beina, slik at bamsen ikke faller og slår seg, sier Østrem.

Uten skismøring er det ikke lett å finne balansen. Og det er ikke er så vanskelig å smøre som mange voksne tror.

- Det viktigste er at sålen på nye ski må rubbes for at smøringen skal sitte. Så legger du på en grunningsvoks. Når det er gjort, trenger du bare to-tre varianter av smøring å variere med. Vi bruker å si at blå, blå ekstra og universalklister dekker det meste, sier hun.

Godt feste på skiene er like viktig for unger som for voksne.

- Legg gjerne på litt ekstra mye, det er viktigere med godt feste enn god gli. Men smør ikke hele skien, bare i festesonen på midten, det skal være moro å kjøre nedoverbakke også, sier Bjørn Leren i Gresvig.

Korte ski

Leren er travelt opptatt med å forberede årets vintersesong for 340 G-Sport- og Intersport-butikker over hele landet. I år satser de to butikkjedene mer på vinteridrett for barn enn noen gang tidligere.

- Det har vært en økende interesse for skigåing de siste årene, også hos de yngste. Foreldrene vil ha kvalitet på utstyret til ungene, sier Leren.

Riktig klær og utstyr øker trivselen, understreker ekspertene. Kalosjebinding og treplanker er omtrent like artig å gå med for et barn som for en voksen.

- Ski er noe man skal vokse ut av og ikke inn i. For lange ski er umulige å styre. De første årene skal skiene nesten være kortere enn barnet, sier Leren.  

Det er også viktig at støvelen sitter ordentlig på hælen og at snø ikke slipper nedi.

- På årets modeller har vi tatt hensyn til dette og laget dem med snøring rund ankelen, sier han.

Saltstøtter 

Ull innerst gjelder også for unger.

- Barn svetter veldig mye når de er i aktivitet, og da er ikke bomull det ideelle. Med bomullsoker blir man ganske fort klissvåt inni skoene. Da tar det ikke lang tid før du begynner å fryse på føttene, og så er det plutselig ikke særlig moro å gå på ski mer, sier Kari Mette Østrem i Skiforeningen

Barn skal kles for bevegelse.

- Tenk på barna som på deg selv når det gjelder påkledn

Torsdag var gravemaskinene på plass på tomta i Åmot næringsområde, arbeidet med Kvinesdal Røde Kors sitt nybygg med en kostnadsramme på over 2,3 millioner er i gang. Industrigata 6, er adressen, men Gunnar Nordhelle i Kvinesdal Røde Kors sier i en pressemelding at vil nærme seg jul før postkassen vil være på plass.

Skjelvet på Sørvestlanet i går er det en kaller et moderat skjelv, en må opp i en styrke på 5 – 5,5 på richter skala før en kan vente skadevirkninger. Atakan vil ikke utelukke at den kan komme skjelv på denne styrken. Sist gang det skjedde var 1819, så det skjer altså ikke ofte.

- Enkelte  som ringer oss er engstelige -  sier Atakan – mens andre bare ønsker inforformasjon og å fortelle at de har opplevd jordskjelv.

I mai 2006 signerte Kvinesdal kommune en 1-årig avtale med firmaet Placement Utvikling As om markedsføring og profilering av kommunen som tilflyttingssted for nederlandske familier som ønsker å flytte til Norge for å bosette seg fast.

Placement har med stort hell gjennomført slike prosjekt for flere andre norske og svenske kommune. I løpet av 3 år har selskapet formidlet 750 nederlendere til nytt arbeide og bosted.

 <?xml:namespace prefix = o ns = “urn:schemas-microsoft-com:office:office” /><o:p></o:p>

Kvinesdal Vekst BA har laget prosjektbeskrivelsen, besørget finansiering og er ansvarlig for gjennomføring av prosjektet. Kvinesdal kommune står for ca 37 % av kostnadene. Vest-Agder Fylkeskommune og Sørlandets Kompetansefond dekker hver ca 30 %. Fylkesmannens Landbruksavdeling bidrar med et mindre beløp.

 <o:p></o:p>

Nederland er svært tett befolket. Til sammenlikning ville Kvinesdal hatt ca 370.000 innbyggere med samme tetthet. De som søker ut fra Nederland ønsker ”Space & silence” og de er svært opptatt av skolesystem og oppvekstvilkår for barna. Kvinesdal, med god infrastruktur, mye fin natur og kort avstand til Europa har vist seg å være svært attraktiv.

 <o:p></o:p>

Den nederlandske kultur og lynne er svært lik den norske. Med få unntak finner nederlendere seg godt til rette og trives i Norge. Mange er svært ressurssterke mennesker som er en berikelse for en hver kommune.

 <o:p></o:p>

I løpet av sommeren/høsten 2006 har ca 15 familier besøkt Kvinesdal for med selvsyn å se hvordan Kvinesdal er. Samtlige uttrykker sin begeistring og har uttrykt at Kvinesdal vil være deres førstevalg i Norge.

 <o:p></o:p>

Pr 15 januar 2007 har 4 barnefamilier enten kommer til Kvinesdal, eller er i ferd med å flytte. Alle har fått jobb og bolig. De 4 familiene utgjør til sammen 16 personer.

For tiden er flere familier ”i komminga” for jobb og bolig, deriblant flere ingeniører til vår mekaniske industri.

 <o:p></o:p>

Et problem i Kvinesdal er bolig til leie. Leiligheter finnes, men boliger med 3 soverom eller mer er vanskelig å oppdrive. Boligene kan gjerne være langt utenfor sentrum, de vil gjerne bo landlig og naturskjønt. Standard kan være enkel.

 <o:p></o:p>

Placement arrangerer hvert å en messe i Nederland hvor interesserte nederlendere kan treffe representanter for kommuner i Norge og Sverige som ønsker tilflytting.

Årets messe foregikk i Hoevelaken (ca 45 min nord-øst for Amsterdam) lørdag 20 januar. 19 norske og 12 svenske kommuner var representert med stand – deriblant Kvinesdal. 2800 besøkende var innom denne dagen.

Responsen var enorm – Kvinesdals stand ble den mest besøkte på messen! Selv om vi var 6 personer hadde vi ingen mulighet til å snakke med alle som ønsket å høre om Kvinesdal. Man kunne tro at 50% av de som var på messen ville til Kvinesdal.

Vi fikk mange interessante kontakter å jobbe med framover. Allere

Det var i mars 2003 at Alf Ingebretsen og Aud Hegland fra Feda, overleverte Tverrpolitisk liste til kontorsjef Anne Lise Gullestad. Lista hadde 22 navn og sammen med lista leverte en bortimot 700 underskrifter, som var samlet inn over hele kommunen.

Alf Ingebrigtsen sa dengang  at det bare hadde vært moro dra rundt i kommunen å samle underskrifter for å stable ei Tverrpolitisk liste på beinan.

Men ved årets kommunevalg blir det altså ingen Tverrpolitisk liste i Kvinesdal.