Radio Kvinesdal

Din lokalradio i 25 år. Radioen for hele Lister. Radiobingo hver tirsdag kl 2030
torsdag 23. februar 2012
Nettradio

Ny E 39 åpner 1.september 2006

 
 
Allfarveg har sammen med de øvrige aktørene i prosjektet vurdert endelig dato
for trafikkåpningen av veganlegget. Som begrunnelse for beslutningen ligger en
totalvurdering av framdriften av prosjektet. Byggetiden blir på 2 år og 4
måneder som planlagt, selv med en streng og snørik vinter.
 
Allfarveg har en avtale med Statens vegvesen om å gjennomføre vegprosjektet E39
Lyngdal-Flekkefjord som et OPS-prosjektet. Det medfører at Allfarveg har ansvar
for prosjektering, utbygging, finansiering, drift og vedlikehold av veganlegget
i driftsperioden over 25 år.  VKR – gruppen, som består av Veidekke Entreprenør,
Kruse Smith og Brødrene Reme, bygger vegen for Allfarveg. Bygge – elementet i
kontrakten er i størrelsesorden på 1.2 milliarder kr.
 
Etter trafikkåpningen har Allfarveg driftsansvar for veganlegget E39 mellom
Lyngdal og Flekkefjord, en vegstrekning som er ca. 38 km. Kolo Veidekke skal
gjennomføre driftsoppgavene for Allfarveg.
 
 
Av Radio Kvinesdal tirsdag 28. februar 2006 kl. 0:00. Ingen kommentarer.

Stor utfart på Krågeland og Knaben.

Av Radio Kvinesdal tirsdag 28. februar 2006 kl. 0:00. Ingen kommentarer.

Snøen skaper trafikkproblemer.

 

Av Radio Kvinesdal tirsdag 28. februar 2006 kl. 0:00. Ingen kommentarer.
httpradiokvinesdal.nodbbildernyhet270220062165.jpg

Sånn vil vi ikke ha det.

- Fri flyt av søppel, det er ikke noe særlig å se på, sånn vil vi ikke ha det – sa Hans Sandvand (H)fra talerstolen i kommunestyremøte i Kvinesdal på onsdag. Han viste til containeren som står plassert ved Prixbutikken i Liknes. Og da lokalradioen stakk bortom containeren i formiddag, skjønner en hva Sandvand mener. Og – når en kikket nedi containeren var den ikke full – det er det som er det største problemet – sier daglig leder ved IRS Kjell Halvorsen.

Av Radio Kvinesdal mandag 27. februar 2006 kl. 0:00. Ingen kommentarer.

Bil mot lysmast.

 

Av Radio Kvinesdal mandag 27. februar 2006 kl. 0:00. Ingen kommentarer.

Flekkefjord tildelt kvalifisering til NM i karaoke.

Vinnerene i fylkeskvalifiseringen går videre til NM i Oslo 06.mai hvorpå vinneren her går til Nordisk, så til EM og til slutt VM.
Premien i NM er, foruten masse heder og ære, kontrakt på innspilling av singel CD og derpå muligheten til å promotere seg innenfor den ellers veldig lukkede musikkbransjen.
.
Karaoke har vokst seg større og større i norden de siste årene og flere artister har startet sin karriere nettopp bak en karaokemaskin.
Undeholdningsverdien er også veldig stor sammenliknet med underholdningen skapt av en trubadur eller piano entertainer.
Deltakelse til NM i karaoke er åpent for alle med begrensning i forhold til aldersgrense på de forskjellige utesteder. Påmelding gjøres samme kveld fram til kl 21.00 og deltakerene må fremføre to ulike melodier som de fritt velger fra våre sanghefter.
 
Av Radio Kvinesdal mandag 27. februar 2006 kl. 0:00. Ingen kommentarer.

Kvinesdal har beredsskapsplan mot fugleinfluena.

Fugleinfluensaen er en dyresykdom som i all hovedsak rammer fugler. Den kan også smitte fra fugl til menneske, men dette skjer svært sjelden. Smitte mellom mennesker er ikke påvist. Vi har ifølge Nasjonalt folkehelseinstitutt ingen holdepunkter for at viruset er i ferd med å endre seg slik at dette vil skje. Dersom smitte mellom mennesker skulle oppstå, kan situasjonen utvikle seg til en pandemi, og i så fall er Norge godt forberedt.

Verdens helseorganisasjon (WHO) overvåker situasjonen og følger med eventuelle nye virus som måtte dukke opp.

For å behandle eventuelle syke er det siden 7. juli 2005 lagret 1,4 millioner behandlingsdoser oseltamivir (Tamiflu®) på lageret til Norsk Medisinaldepot i Oslo. Middelet hindrer viruset i å spre seg i kroppen.

Det finnes i dag ingen vaksine mot fugleinfluensa. Men Norge har en avtale om leveranse av 4 mill. vaksinedoser, så snart det vil være mulig å produsere det, kan en lese på Kvinesdal kommuns nettsider,

Av Radio Kvinesdal mandag 27. februar 2006 kl. 0:00. Ingen kommentarer.

Er vi gladere enn før -

 
Lysten på salat er dobbelt så stor når man er glad som når man er sur.
 
Viser seg frem
– Valg av mat og humør henger sammen. Kulturen vi vokser opp i gir oss forestillinger om bra og dårlig mat, sier sosialantropolog Runar Døving ved Statens institutt for forbruksforskning. Han har skrevet doktoravhandling om mat som sosialt fenomen.
 
Sjokolade til feil tidspunkt kan gi oss følelsen av å gjøre noe galt. Mens vi tør å vise oss fram når vi spiser frukt og grønnsaker.
 
– Den som spiser gulrøtter, knekkebrød og peppernøtter, tyttebær og bjørnebær og kålrot og persille, han blir sånn passe mett i magen, glad og lystig hele dagen, og så lett på bena at han ikke kan stå stille, siterer Døving fra den klassiske barnesangen.
 
– Spiser vi pølsemat, vet vi derimot hvordan det går, sier han.
 
Stadig blidere
I fjor solgte Bama elleve prosent mer frukt og fem prosent mer grønnsaker enn året før.
 
– Trenden har fortsatt inn i 2006. Vi har aldri spist så mye frukt og grønnsaker som nå. Ifølge undersøkelsen bør nordmenn da være gladere enn noen gang, sier informasjonssjef Hanne Linnert i Bama.
 
Nordmenn spiser ennå ikke mest frukt og grønnsaker i Europa, men vi er på god vei. Linnert bemerker at større utvalg, lengre sesonger og høyere kvalitet medvirker til det økende forbruket. I tillegg til at humøret vårt stadig blir bedre.
 
– Før varte for eksempel hovedsesongen for druer fra august til oktober. Nå får du druer av topp kvalitet hele året. Det samme gjelder bær. Klementinene er der helt til sommeren. Og det er lenge siden vi bare hadde én type tomat å velge blant, sier Linnert.
 
Epler, bananer og druer blir en stadig større del av vareutvalget i storkiosker og bensinstasjoner. Dermed har tilgangen også blitt døgnåpen.
 
Kvinner ’’tar’n ut’’
Spiseundersøkelsen viser at kvinner følger humøret i større grad enn menn i valg av mat. Når humøret er bra, svarer 14 prosent flere kvinner enn menn at stemningen matches med salat. Tilsvarende svarer ti prosent flere kvinner enn menn det samme om frukt.
 
Kvinner dominerer i andre enden av skalaen også. 62 prosent av kvinnene sier de har lett for å ty til sjokolade når livet butter imot. 51 prosent av mennene svare det samme.
 
 
Av Radio Kvinesdal mandag 27. februar 2006 kl. 0:00. Ingen kommentarer.

Brøytebudsjettet oppbrukt i Kvinesdal.

Av Radio Kvinesdal fredag 24. februar 2006 kl. 0:00. Ingen kommentarer.

Tilfredstillende overskudd for Tinfos.

Av Radio Kvinesdal fredag 24. februar 2006 kl. 0:00. Ingen kommentarer.

Kalkingsseier til Kvina.

IMiljøvernministeren hadde satt seg grundig inn i saken på forhånd, og forstod hvor alvorlig kutt i kalkingsbevilgningene ville være for laksestammen og det biologiske mangfoldet i elva.

Det mest gledelige ved møtet er at miljøvernminsteren gav klare signaler på at midlene skulle innarbeides i et langsiktig perspektiv, slik at bevilgningene til kalking nå er mer forutsigbare. Dette er en viktig seier for Kvinavassdraget og alle andre kalkingsprosjekter, skriver Kvinesdal kommune på sine nettsider.

 

  
 
Av Radio Kvinesdal fredag 24. februar 2006 kl. 0:00. Ingen kommentarer.

Fisken får kvalitetsregler.

 
– Det sannsynlige resultatet blir etiketter på emballasjen som forteller hvordan du skal sjekke om fisken er fersk. I tillegg skal fiskediskene utstyres med brosjyrer og plakater med samme opplysninger, sier administrerende direktør Ingebrigt Overby i Norske Sjømatbedrifters Landsforening.
 
Lukt og se
 
Det er fagfolk fra sjømatbransjen som lager rådene, i samarbeid med faglig ekspertise fra Matforsk. Rådene skal gis på et språk folk forstår.
 
– Å vurdere fisk har alltid vært basert på bruk av øyne og luktesans. Rådene vil i stor grad være de samme som fagfolk har basert seg på i alle år, sier Overby.
 
Datostempling er ikke nok. Fersk fisk er mer følsom for temperaturforandringer enn kjøtt.
 
– Den påstemplede holdbarhetsdatoen fra grossisten er ingen garanti i seg selv hvis fisken ikke har ligget kaldt nok i butikken. En åtte dager gammel fisk kan være ypperlig, mens en annen kan være helt forferdelig etter bare tre dager hvis temperaturen er for høy, sier Overby.
 
Skal lære mer
 
Ifølge NSL har kontrollen på temperaturen i norske kjøledisker blitt vesentlig bedre enn den var. Men kunnskapen bak fiskedisken kan bli bedre.
 
– Våre leverandører av fersk fisk kurser ansatte i dagligvarebransjen hele tiden. Men den høye gjennomstrømmingen av ansatte er  en stor utfordring. Derfor konkluderer vi med at kursing ikke er nok i seg selv. Kundene trenger en mulighet til å sjekke selv også, sier Overby.
 
I løpet av våren utbedres opplæringen av ansatte i fiskediskene ytterligere, når et it-basert opplæringsprogram blir klart.
 
Det vil ikke være noe krav til butikkene om at de skal forsyne fiskepakker og fiskedisk med råd til hvordan du skal sjekke fisken.
 
– Tilbakemeldingen fra dagligvarebutikkene er imidlertid veldig god, så vi regner med at de fleste blir med på ordningen, sier Overby.
 
 
Slik sjekker du fisken:
 
- Den skal være blank i skinnet.
 
- Den skal lukte ferskt av sjø.
 
- Den skal ha en vannklar og glinsende hinne.
 
- Gjellene skal være skinnende røde.
 
- Øyene skal være utstående og ha svart og skinnende pupill.
 
- Fileten skal ha lyst og hvitt kjøtt, ikke blodrester.
 
- Konsistensen i kjøttet skal være fast.
 
 
 
 
 
Av Radio Kvinesdal torsdag 23. februar 2006 kl. 0:00. Ingen kommentarer.

Interesse for åpen post.

Av Radio Kvinesdal torsdag 23. februar 2006 kl. 0:00. Ingen kommentarer.

Skisalget til værs.

Det er lenge siden det har vært en så lang sammenhengende periode med snø og skiføre og det virker også som om det er lenge siden en fornyet skiutstyret. Nå iler altså folk til sportbutikkene for å kjøpe skiutstyr, både langrenn og alpint.

Risnes sier videre at det har gått greit å skaffe det kundene ønsker, men legger til at dersom etterspørselen holder utover mot påske så kan det bli manko skiutstyr i butikken.

Også på landsbasis snakker en om at skisalget når olympiske høyder.

Av Radio Kvinesdal torsdag 23. februar 2006 kl. 0:00. Ingen kommentarer.

Gaupespor på Ytre Egeland.

Av Radio Kvinesdal torsdag 23. februar 2006 kl. 0:00. Ingen kommentarer.

Farlig slurv i byggebransjen .

 

– I offshore vet alle hvilke krav som må oppfylles før byggingen starter. På land er entreprenørene mer opptatt av å holde kostnadene nede, sier sveiseleder Eivind Veim i den Haugesund-baserte bedriften Vetco Aibel
 
Han mener kulturforskjellen er stor.
 
– På land er kvalifiserte sveiseprosedyrer mangelvare. Få kjenner til hva som er kravene, eller om det i det hele tatt finnes krav, sier Veim.
 
I oljeindustrien skal for eksempel alle sveisere ha godkjent sveisesertifikat, inspeksjonene er hyppige, kravene til dokumentasjon av hvilke prosedyrer som er fulgt, er høye.
 
Risikerer feil
 
De strenge kravene skyldes at konsekvensene av konstruksjonssvikt på plattformer langt ute i Nordsjøen kan bli fatale.
 
– Det er ingen grunn til at samme strenge krav ikke skal gjelde på land. Byggebransjen slurver, og det er farlig. Tenk hvilken tyngde som hviler på førsteetasje i et stort kjøpesenter på mange tusen tonn, sier Asgeir Haukaas i Teknologisk Institutt.  Kunnskapsbedriften har lang erfaring med problemstillinger relatert til sveising.
 
Haukaas frykter at stålkonstruksjoner i bygg sveises av ukvalifisert personell.
 
– Det er stor fare for konstruksjonsfeil og at bygninger ikke tåler det de på papiret skal tåle, sier han.
 
Men opplæring koster penger.
 
– Den som lar være å bruke penger på oppgradering og sertifisering av sine ansatte, kan også legge inn et lavere anbud enn den som følger reglene. Den manglende kontrollen er konkurransevridende, sier Haukaas.
 
Sjekker ikke
 
Statens bygningstekniske etat kjenner problemet.
 
– I prinsippet er kravene til sikkerhet omtrent de samme i bygg- og anleggbransjen. Men halvparten av landets kommuner fører ikke tilsyn med arbeidene som gjøres. Dermed får vi heller ikke tak i de som ikke følger reglene, sier assisterende direktør Gustav Pilgram Larsen.
 
Han legger ikke skjul på at mange firmaer spekulerer i den dårlige kontrollen. Et byggearbeid skal tilknytte seg et eksternt foretak som skal kontrollere arbeidet.
 
– Vi oppfordrer kommunene til å følge reglementet, sier Pilgram Larsen.
 
 
Sammenraste bygg i Norge i februar:
 
6. februar: Ny lagerhall på Rudshøgda i Ringsaker raser sammen. Mulig sveisefeil.
 
8. februar: Ridehallen til topprytteren Geir Gulliksen i Lier i Buskerud raser sammen.
 
10. februar: Deler av taket på utstillingshallen Lillohallen ved Lena på Østre Toten raser sammen.
 
16. februar: Taket på lagerbygning i Værven-området ved Moss raser sammen. Bygningen lagret båter og motorer til samlet verdi av anslagsvis tre millioner kroner.
 
16. februar: Låve raser sammen i Skien. Det var 20 okser og kalver i bygningen.
 
17. februar: Deler av taket på nybygget til Ringerike Ridesenter på Berengsletta raser sammen.
 
17. februar: Låve kollapset på Øvre Mosby ved Kristiansand.
 
I Europa:
 
2. januar: 15 mennesker omkommer da en ishall i Bad Reichenhall i Bayern raser sammen.
 
28. januar: Messehall i Chorzow sør i Polen kollapser, minst 66 omkommer.
 
7. februar: Taket på kjøpesenter øst for München i Tyskland kollapser like etter åpningstid. Ingen skadde.
 
8. februar: Taket på en skole i den østerrikske landbyen Kopfing raser sammen. Ingen skadde.
 
 
 
 
Av Radio Kvinesdal torsdag 23. februar 2006 kl. 0:00. Ingen kommentarer.
httpradiokvinesdal.nodbbildernyhet230220062734.jpg

Myhrens Dam til Kvinesdal.

De lokale heltene ” Rock of Ages” måtte melde pass til spilling på Harvest på lørdag på grunn av en dårlig rygg. – Men denne gangen har vi større flaks en vi har lov til – sier Frode Stokka til Radio Kvinesdal. – “Myhrens Dam” med Rune Myhren i spissen, tok kontakt med Harvest med ønske om å få spille på her, når det var ledig, og det var det denne helga. Så fredag og lørdag blir det “Myhrens Dam” på Harvest Bar i Kvinesdal,dette bør folk få med seg – sier Stokka.

Av Radio Kvinesdal torsdag 23. februar 2006 kl. 0:00. Ingen kommentarer.

Små hunder får frostskader .

 
All snøen som har kommet i vinter fører til at hundene blir våte. Da går nedkjølingen enda raskere. Små hunderaser, valper og eldre hunder har størst problemer med kulde.
 
– Når hunden skjelver er det et tegn på at kroppen reagerer på varmetap. Da omdirigeres blodet fra overflaten til vitale organer, sier veterinær Bredal, som har skrevet bok om førstehjelp til hund.
 
Populære vinterklær
 
Du kan enkelt hindre at hunden din fryser. De siste årene har det kommet et stort utvalg av klær og sko til hunder.
 
– Nå finnes det varmedekken til hunder av alle størrelser. Vi har rundt 20 ulike varianter, sier driftsekretær Monica Dragsten i Tropehagen Zoo.
 
Klær til hunden er både nyttig og populært.
 
– Alle de 40 dyrebutikkene tilknyttet Tropehagen Zoo merker stor etterspørsel etter vintertøy nå. Mange velger pratisk tøy for vinterferien og hytteturen, mens byfolk gjerne vil ha noe fint og moteriktig til kaféturen, sier Dragsten.
 
Selv om hunden får vinterklær, er det viktig å følge med på om den begynner å skjelve. Frostskader rammer ofte ører, hale og testikler først.
 
Snø i potene
 
På skitur er snø, og spesielt skaresnø, en belastning for potene.
 
– Skarp skare kan føre til oppkutting av potene. I verste fall må man til veterinær for å sy en slik skade, sier William Bredal.
 
Det beste er å forebygge slike skader med potesalve eller sokker.
 
– Det finnes flere typer potesalve som kan hindre isdannelse og kladding av snø mellom potene. De kan både hindre at en skade oppstår, og lindre sår, sier Monica Dragsten i Tropehagen Zoo.
 
Potesokker er det beste alternativet for de lange skiturene, og profesjonelle hundekjørere bruker slike sokker på hundene sine.
 
– De fleste hunder er glad for å få være med på tur. Pass på at hunden får i seg nok vann, også om vinteren. Og husk at hunder ikke skal etterlates i en kald bil, sier Monica Dragsten.
 
Av Radio Kvinesdal onsdag 22. februar 2006 kl. 0:00. Ingen kommentarer.

Fortsatt kalking av kvina.

Det var tidligere i år at det ble klart at det kunne bli kalkingstopp i flere elver og vassdrag, blant annet Kvina. Noe som i løpet av kort til ville få alvorlige konsekvenser for laksebestanden i Kvina.

Nå ser det altså ut til at kalkingsprosjektet som har pågått de siste ti årene vil kunne fortsette.

I morgen skal kvinesdalordføreren ha møte med miljøminister Helen Bjørnøy for å gjøre det helt klart at kalkingstopp i Kvina vil være uhørt.

I brevetfra departementet til direktoratet for naturforvaltning heter det at departenentet i løpet av sommeren skal foreta en ny gjennomgang av kalkingssituasjonen i følge lokalavisen.

Av Radio Kvinesdal onsdag 22. februar 2006 kl. 0:00. Ingen kommentarer.

Skadet i fallulykke.

 

Av Radio Kvinesdal onsdag 22. februar 2006 kl. 0:00. Ingen kommentarer.
Eldre innlegg »